Hvordan avdekke konspirasjonsteorier?

By Bjarte Published 26.05.2025 Søkelyset

Sist oppdatert 02.06.25

Hvordan skille fakta fra falske nyheter og konspirasjonsteorier?

Det er ikke alltid så enkelt som du tror. Til eksempel, vil eg anbefale filmen Denial (Her er link til anbefaling i IMDb som er en faktabasert film om en historiker som må bevise i retten at Holocaust faktisk skjedde.

Før eller senere vil du nok støte på minst én konspirasjonsteoretiker. Forskere råder deg til å holde hodet kaldt når du kommer dem i møte.

I avkrokene av internett deler de sine teorier.

– Det kan være at klimaforskere har en skjult agenda.

– Det kan være at koronaviruset og vaksiner er biokjemiske våpen.

– QAnon-tilhengerne, som var med å storme Kongressen i USA, tror tror at Trump sender dem en melding når han nevner tallet 17. (Q er den 17. bokstaven i alfabetet).

– Andre grupper mistenker mobilnettverket 5G for å gjøre folk syke.

– Den eldste og mest hatefulle guppen består av antisemitter. De er overbeviste om at jøder og andre folkegrupper fra Midtøsten står bak alt de ikke liker.

De siste femten år har forskere innen feltet fokusert mest på sosial-, personlighets- og kognitiv psykologi.

Forskerne har funnet fellestrekk ved de som er tilbøyelige til å tro på konspirasjoner. Et av fellestrekkene er at de har en helt generell tilbøyelighet til å tenke at mektige mennesker i skjul planlegger ting som går ut over vanlige folk. Dette kaller forskerne konspirasjonsmentalitet.

Tankesettet er koblet til andre trekk.

– De ser ofte sammenhenger der det ikke er noen. De ser ofte en hensikt bak hendelser der det ikke er noen.

Mer angst og depresjon

De som tror på mange konspirasjonsteorier er ofte mistenksomme og har en lavere grad av tillit til sine omgivelser.

De bruker teoriene for å forstå verden. Det skal gjøre at de føler at de får kontroll, føler trygghet og sosial tilhørighet.

Men mennesker blir ikke trygge av konspirasjonsteorier. Tvert imot.

Forskningen viser at de som bruker mye tid på disse teoriene er mer preget av ensomhet, angst og depresjon enn andre. De føler seg ofte maktesløse overfor den makta de mener er korrupt,

Et annet robust funn fra forskningen er at de som tror sterkt på konspirasjonsteorier er mindre tilbøyelige til å tenke analytisk.

De bruker magefølelsen mer gjennomgående, viser forskningen.

Ofte tror de også på paranormale fenomener, mirakler og alternativ behandling.

9 AV 10 KLIMASKEPTIKERE ØNSKER EGENTLIG KUN Å FREMSTÅ SOM

SAMFUNNSENGASJERTE

Studien tar for seg 3000 engasjerte klimaskeptikere i Norge. Resultatet av studien viser at disse menneskene er langt mer opptatt av hvordan de fremstår utad enn å få frem fakta.

Søkende gruppe mennesker

Studien viser at det er mennesker som søker etter tilhørighet og en klar identitet som først og fremst er klimaskeptikere.

– Vi ser at dette ofte er mennesker som først og fremst ønsker å fremstå som smarte og som jakter på anerkjennelse. De er ikke nødvendigvis så veldig opptatt av klima når alt kommer til alt, sier studielederen.

Ofte single mennesker

Videre viser studien at nærmere 90% av klimaskeptikere er single som ofte ikke klarer å tilpasse seg sosiale normer og relasjoner til det motsatte kjønn. Studien viser også at nesten alle klimaskeptikere har bil eller annet motorisert fremkomstmiddel som de alltid benytter fordi de ikke orker å gå (på grunn av dårlige spisevaner).

Ved å spørre AI (Gemini) om «Hvordan avdekke konspirasjonsteorier?», får eg følgende svar:
Det er viktig å kunne avdekke konspirasjonsteorier for å fremme kritisk tenkning og unngå spredning av feilinformasjon. Her er noen sentrale kjennetegn og strategier du kan bruke:

Kjennetegn ved konspirasjonsteorier:

* Overdreven mønstergjenkjenning: Konspirasjonsteoretikere har en tendens til å se sammenhenger der det ikke finnes, ofte basert på tilfeldigheter eller likheter.

* Skjult plan: Kjernen i konspirasjonstenkning er eksistensen av en hemmelig plan, der det som ser ut som tilfeldigheter egentlig er del av en større sammensvergelse.

* Følelsesbasert appell: Konspirasjonsteorier spiller ofte på sterke følelser som sinne, usikkerhet, angst og rettferdighetssans. De identifiserer gjerne en «ond skurk» som står bak forferdelige handlinger.

* «De andre» har skylden: Teorier som setter folk du ikke liker i et dårlig lys, har større sjanse for å bli likt og spredt. Det kan forsterke fordommer og mistanker.

* Du er et uskyldig offer: Konspirasjonsteorier kan skape et bilde der du ikke har noe ansvar, og at du er et uskyldig offer for en større makt. Dette kan sår tvil om store utfordringer som klimaendringer, vaksinering og demokrati.

* Spenning og eksklusiv kunnskap: De kan oppleves som mer spennende enn virkeligheten, og gi en følelse av å se sammenhenger andre ikke ser – en følelse av å ha «løst en gåte».

* Mistillit til etablerte kilder: Konspirasjonsteorier bekrefter ofte et alternativt verdensbilde hvor fagpersoner som leger, forskere og akademikere ikke kan stoles på. Alternative kilder som bekrefter det man allerede tror på, foretrekkes.

* Oppstår i usikkerhet: De dukker ofte opp når det skjer noe vi ikke forstår, og når vi blir redde og usikre søker vi etter enkle svar og sammenhenger.

* Mangel på bevis er et bevis: Et typisk kjennetegn er at mangelen på bevis ofte fremstilles som et tegn på hvor godt konspiratørene har skjult sannheten.

* Dårlige argumenter og usammenhengende bevis: Konspirasjonsteorier er ofte bygget på svake argumenter, selektive «fakta» og spekulasjoner, heller enn grundig og etterprøvbar dokumentasjon.

Hvordan avdekke dem – strategier og verktøy:

* Still kritiske spørsmål:

* Hvorfor er det slik konspirasjonsteorien påstår?

* Hva er den offisielle forklaringen, og hvorfor blir den avvist?

* Hvilke bevis støtter påstandene, og er de troverdige?

* Hvem tjener på å spre denne teorien?

* Sjekk kilder:

* Kildekritikk: Undersøk hvem som står bak informasjonen. Er kilden anerkjent, uavhengig og med et rykte for nøyaktighet? Er det en person, en organisasjon, eller en nettside?

* Flere uavhengige kilder: Sjekk om informasjonen blir bekreftet av flere troverdige og uavhengige kilder. Vær skeptisk til informasjon som kun finnes på obskure nettsteder eller sosiale medier.

* Se etter skjevhet: Vurder om kilden kan ha en agenda eller en skjevhet som påvirker presentasjonen av informasjonen.

* Faktasjekk:

* Bruk anerkjente faktasjekkere som Faktisk.no i Norge. Disse organisasjonene er dedikerte til å sjekke sannhetsgehalten i påstander.

* Søk etter påstander og nøkkelord i søkemotorer, og se om etablerte nyhetsmedier, forskningsinstitusjoner eller myndigheter har tilbakevist dem.

* Vurder logikken:

* Konsistens: Er historien konsistent? Er det logiske brister eller selvmotsigelser i argumentasjonen?

* Antall involverte: Hvis en konspirasjonsteori involverer et stort antall mennesker som må holde en hemmelighet, blir den mindre sannsynlig. Hvor realistisk er det at så mange kan holde en sammensvergelse hemmelig over lang tid?

* Alternative forklaringer: Finnes det enklere og mer sannsynlige forklaringer på hendelsen eller fenomenet? Konspirasjonsteorier avviser ofte de enkle og offisielle forklaringene til fordel for mer komplekse og dramatiske scenarioer.

* Forstå psykologien bak:

* Bekreftelsestendens: Mennesker har en tendens til å søke etter informasjon som bekrefter det de allerede tror. Vær bevisst på dette hos deg selv og andre.

* Kognitive bias: Konspirasjonsteorier kan utnytte ulike kognitive bias, som for eksempel trangen til å finne mening i kaos.

* Mestring av usikkerhet: Konspirasjonsteorier kan gi en følelse av kontroll og forståelse i en usikker verden, selv om forklaringene er usanne.

Ved å bruke disse strategiene kan du bedre identifisere og vurdere om en påstand er en konspirasjonsteori eller en reell hendelse. Det handler om å utvikle en kritisk tilnærming til informasjon og å stole på velunderbygde fakta fremfor spekulasjoner.