Sammenligning av MDG vs Sp

Sist oppdatert: 10.07.25

Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Senterpartiet (Sp) representerer to svært forskjellige retninger i norsk politikk, selv om begge partier har fokus på å forvalte naturressurser og har en form for «grønn» politikk. Hovedforskjellene ligger i deres tilnærming til klima, sentralisering/desentralisering, og synet på næringsliv og vekst.

1. Klima- og miljøpolitikk (radikalitet og prioritering):

• MDG: Klima og miljø er deres absolutte hovedsak og definerende ideologi. De ønsker radikale og raske kutt i klimagassutslipp, med et mål om netto nullutslipp innen 2045, og en planlagt utfasing av norsk olje- og gassproduksjon innen 2035. De er for høye avgifter på forurensing og vil prioritere vern av natur, gjerne også av bynær natur. De legger vekt på systemendring og livskvalitet fremfor materielt forbruk.
• Sp: Har et forvalteransvar for naturressurser som en del av sitt verdigrunnlag, men klima- og miljøpolitikken er ikke like altoverskyggende som for MDG. Sp ønsker en «ansvarlig» klima- og energipolitikk som tar hensyn til norske arbeidsplasser og distriktene. De er for videreføring av olje- og gassindustrien (innenfor strenge miljørammer) og er skeptiske til for rask utfasing. De vektlegger økt matproduksjon og skogbruk som del av klimaløsningen, og er imot nedbygging av matjord.

2. Sentralisering vs. Desentralisering / By vs. Land:

• MDG: Ser klimakrisen som en utfordring for både by og land, og mener tiltakene må tilpasses lokale forhold. De ønsker å styrke kommuneøkonomien og motsette seg sentraliseringsreformer som ikke beviselig bedrer tjenestetilbudet. De er imot flere motorveiprosjekter som bygger ned natur, og vil satse på kollektivtransport, sykkel og gange i hele landet, og har foreslått nasjonale reisekort. MDG er ikke et rent «byparti», men deres politikk om bilfrie byer og fokus på kollektivtransport kan oppfattes som mer rettet mot urbane strøk.
• Sp: Har desentralisering som sin absolutte hovedsak, med slagord som «Hele Norge». De kjemper for å opprettholde bosetning, arbeidsplasser og offentlige tjenester i distriktene, og motvirke sentralisering av makt og ressurser. De vektlegger viktigheten av primærnæringene (jordbruk, skogbruk, fiske) for hele landet og kjemper for tiltak som sikrer inntekt og velferd for bønder og folk i distriktene. De er for utbygging av veier og infrastruktur som binder landet sammen, og er skeptiske til «by-politikk» som begrenser bilbruk i distriktene.

3. Næringsliv og energi:

• MDG: Vil flytte penger og kunnskap fra fossil energi til grønn energi. De ønsker en storsatsing på havvind og andre fornybare energikilder, under forutsetning om at det tar hensyn til naturverdier og marine næringer. De er for en sirkulær økonomi og mener grønn omstilling kan skape nye, bærekraftige arbeidsplasser.
• Sp: Vil bevare og utvikle petroleumsnæringen og mener den er viktig for norsk økonomi. De er kritiske til elektrifisering fra land til sokkel og vil ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet i sårbare regioner. De er sterkt opptatt av nasjonal kontroll over naturressursene, inkludert vannkraft, og er imot utenlandskabler for krafteksport som de mener øker strømprisene i Norge.

4. Internasjonal politikk og overnasjonalitet:

• MDG: Støtter internasjonalt samarbeid for å løse globale utfordringer som klimaendringer og naturtap. De er positive til EU og NATO, og ønsker et sterkt internasjonalt klima- og miljøsamarbeid.
• Sp: Er sterke motstandere av EU og EØS-avtalen, og ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale. De er også imot Schengen-samarbeidet og ønsker å gjeninnføre nasjonal grensekontroll. De kjemper for nasjonal suverenitet og folkestyre, og mot overnasjonal styring.

Kort oppsummert prioriterer MDG det grønne skiftet og en radikal omstilling av samfunnet for å redde klima og natur, ofte med en global tankegang. Sp prioriterer distriktenes interesser, nasjonal kontroll og primærnæringene, og ønsker en mer moderat tilnærming til klimaomstillingen som ivaretar dagens næringer og arbeidsplasser.