Hva er Biokull, og hvordan kan det forbedre jordsmonnet og binde opp CO2?

Biokull er trekull produsert ved pyrolyse av biomasse. De mest aktuelle råstoffene for produksjon av biokull er halm og trevirke. Biokull dannes ved å varme opp biomassen i et oksygenfattig miljø til rundt 500-600 °C. Rundt halvparten av karbonet i biomassen blir omdannet til biokull, resten blir til bioolje og gasser (blant annet  metan). Oljen og gassene kan nyttes til energiformål.

Biokull kan lagres stabilt i jordsmonnet i flere hundre år. Det er derfor en aktuell

teknologi for deponering av CO₂. Samtidig så bidrar porøsiteten i biokullet til at jordsmonnet blir mer produktivt.

I Norge arbeider Norsk institutt for bioøkonomi og Det Kongelige Selskap for Norges Vel for biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak. Biokull ble omtalt av Miljødirektoratet i Klimakur2020 som et mulig kostnadseffektivt klimatiltak med stort potensiale som kan igangsettes i Norge. Råstofftilgangen begrenser mulighetene.

Capture+ er et prosjekt fra 2014 som slutter i 2017. Målet har vert å finne systemer for biologisk karbonfangst vha biokull som lages av planterester og som blandes inn i landbruksjord som jordforbedringsmiddel og karbonlager. Eg håper å kunne formidle link med mer informasjon/ evaluering av prosjektet senere.

Noen år har Norsk institutt for bioøkonomi og Det Kongelige Selskap for Norges arrangert Norsk Biokullforum uten offentlig støtte. Tanken er å samle fagfolk, forskere, politikere og potensielle brukere til årlig oppdatering på fagfeltet.

Norges Vel har hatt flere prosjekter på biokull både nasjonalt og internasjonalt, men har hittil ikke lyktes med å skaffe finansiering til en mer utadrettet opplysningsvirksomhet. Nedenfor følger oppsummering fra det siste seminaret i Norsk Biokullforum i notat-form.

Eg finner temaet Biokull interessant, og har lyst til å lære mer. Men fordi eg ikke finner egen nettside om temaet, så har eg opprettet egen facebook-side for alle med interesse for Biokull (Engelsk: Biochar). Det er flott om du vil følge siden , kommentere, like og dele.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble etablert i 1809, og er en åpen og uavhengig medlemsorganisasjon. Ideellt formål er å skape bærekraftig næringsutvikling for livskraftige lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom å iverksette, utvikle og gjennomføre prosjekter i samarbeid med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Overskuddet fra vår virksomhet går til utvikling av flere og nye prosjekter for livskraftige lokalsamfunn.

Emne: Seminar om biokull i Landbruksdirektoratet 10. oktober 2016:

Noen viktige punkter i en oppsummering av innleggene.

Av Johan Ellingsen, Norges Vel.

1. Prof. Stephen Joseph, Australia er en av verdens mest kjente forskere på biokull og viste til flere forsøk med tilsetting av BC til jordsmonn som et karbon-negativt tiltak (sekvestering) for å lagre karbon i jord. Kina satser tungt på fremstilling av BC som selges kommersielt for 100 -500 $ pr. tonn. Avlingsøkning ved tilsetting av mineralgjødsel blandet med biokull, men avhenger av jordsmonn. Kina har utviklet små, transportable anlegg
2. Teknova A/S Per Arne Kyrkjeeide. Per.Arne.Kyrkjeeide@teknova.no BC for norsk prosessindustri (smelteverk) basert på norsk trevirke er under vurdering av bl.a. ELKEM som erstatning for import. Høye krav til BC som er et spesialisert kjemisk råstoff. Forbruk i dag 25 000 tonn BC av 250 000 fm³ tømmer. Det må til en 8 dobling om målene i Klimakur 2020 skal nås. Tilsvarer en CO2 reduksjon på 450 000 tonn CO2. Biprodukt er 800 000 tonn kondensat og gass som råstoff for kjemisk industri eller biodrivstoff. Lønnsomheten ligger i å utnytte alle produktene. Planer framover: FOU prosjekt 2015-2018, pilotering 2017-2020. Industriell drift 2020. Mye biokarbon dannes som støv pga skjørt materiale å håndtere. Kan tilsettes jordsmonn.
3. Adam O’Toole, Adam.OToole@nibio.no. Kvalitetssikret karbonlagring. Pilotanlegg for småskala BC-produksjon på Skjærgaarden Gartneri, Holmestrand montert des. 2016. Capture+ prosjekt basert på halm/kutterflis. Egne internasjonale retningslinjer for bærekraftig produksjon av BC utviklet: http://www.european-biochar.org/biochar/media/doc/ebc-guidelines.pdf
4. Pia Otte: pia.otte@bygdeforskning.no Måling av kjennskap hos norske bønder til bruken av BC tilsatt jordsmonn. Spørreundersøkelse hadde lav svarfrekvens og avslører mangelfull kunnskap. Evnen til å forbedre effekten av mineralgjødsel med økt avling som resultat er viktigste effekt for bønder.
5. Gerard Cornelissen, Norges Geoteknisk Inst.: Gerard.Cornelissen@ngi.no. Forbedring av jordkvalitet i tropiske strøk. God avlingseffekt på gammel, sur jord. BC holder på jordfuktighet og næringsstoffer. Positiv erfaring m «boosting» av BC med urin.
6. Johan C. Løken johanc@johanc.no var særlig opptatt av den ofte manglende bevisstheten rundt fotosyntesens betydning for omstillingen til det grønne skiftet. Skogen vil bli en viktig karbonkilde for både mat, fôr og energi. BC tilsatt jordsmonn er et viktig, billig, og kostnadseffektivt karbonnegativt klimatiltak
7. Svein Guldal, Norges Bondelag Svein.Guldal@bondelaget.no mente jordbruket kunne bli mer klimaeffektivt ved å utnytte styringsmulighetene som ligger i jordbruksavtalen. Hvordan skal landbruket godtgjøres for karbonnegative tiltak? Han var skeptisk til å utvikle en egen karbonkredittordning pga byråkratiet det medførte.
8. Otto Sveen, Norsk Landbruksrådgiving Øst otto.sveen@nlr.no orienterte om pågående storskala, flerårig oppdyrkingsforsøk på Haslemoen i Hedmark med tilsetting av 0 – 1000 kg BC/da. Mål: ny dyrkingsjord og øket matproduksjon på ellers lite produktive furumoer
9. Erik Joner, NIBIO erik.joner@nibio.no reflekterte over hvordan produksjonen og bruken av BC kunne implementeres i jordbruket. Forskningsrådets idélab-prosjekt:

Capture+ (2014-2017, 10 MKr)Jordbruket har egentlig små muligheter til å redusere CO2 utslippet sitt, BC en gavepakke til landbruket. For produksjon av BC trenger vi mange små distriktsanlegg (tilleggsnæring til jordbruket), noen mellomstore anlegg (type fjernvarmeanlegg) og enkelte store industrianlegg. Råvarer fra skog og jord har vi nok av. Hvem skal godtgjøres for å produsere BC – produsenten eller brukeren? Tilskudd for BC tilsatt i jord forutsetter dokumentert karbonkvalitet (og virkning) uten for mye aske, ingen tungmetaller og dokumentasjon på faktisk bruk. Vi trenger flere demonstrasjonsanlegg, demonstrasjonsfelt m planteforsøk og teknisk utvikling av produksjonsteknologien.

Skjærgaarden gartneri Bjørge Madsen bjorge@skjaergaarden.no. Har nylig satt i gang med et australsk, gårdsbasert anlegg basert på skogsflis. Planlegger salg av BC og til eget bruk. Deltar i det tverrfaglige prosjektet Capture + der bl.a. NIBIO og Sintef også er med og har som mål å utvikle biokull som et verktøy for å oppnå et nullutslippssamfunn Se: https://www.sintef.no/prosjekter/barekraftige-biokullsystemer-for-et-nullutslippsam/

Stavanger kommune fikk støtte fra Miljødirektoratet til et forprosjekt med navn «KLIMASATS, BIOKULL OG GRØNN FJERNVARME«:
(les særlig fra side 41)

Det finnes ingen god samleside om temaet Biokull,  derfor har eg opprettet en egen facebook-side. Om mange nok følger og bidrar, så kan siden bli nyttig. Følg: #Biokull-linken her.