Hva er fremmedarter (svartlistede arter)?

Siden er under arbeide:

Interesse for fremmedarter startet ved hyttekjøp i Breivik

Lura og Breivik markert.

I juni 2020 tok eg over ei hytte fra 1946, med 3,1 mål tomt i Breivik.

Det var med glede eg startet å rydde den overgrodde tomten for tett buskas og noen trær som skygget for utsikt for ei nabohytte.

Det var også flott å observere nye fuglearter, sommerfugler og blomsterarter på tomten.

Eg har endatil kommet over stålorm og firfisle (eller salamander?) på tomten.

Ovenfor vår hytte er tilsigende vann ledet ned i rør som kommer ut i form av en liten bekk i det øvre hjørnet av vår tomt.

Eg liker å høre den sildrende bekken, og har lager en liten damm med jevnt tilsig av vann, hvor innsekter som vannløper, ryggsvømmer, vannkalv og øyenstikker trives.

 

Utfordringen

Noen måneder etter å ha rydda tomten, oppdager eg at den ene forvilla hagebusken opprinnelig importert fra Asia med navn: B⁠ulkemispel ikke er død, men tvert imot har laget mange nye skudd på 30 cm.

På nabotomten(Se bildet øverst i denne bloggen) utgjør nå Bulkmispelen en ugjennomtrengelig hekk, og den sprer seg relativt raskt innover i naturen.

For å gjøre historien kort, så har eg siden da gått rundt på tomten og klippet ned og revet opp røtter på denne sleipe jævelen,… uten at det ser ut til at kampen blir over med det første.

Og nå som eg har blitt bevist hvordan B⁠ulkemispel ser ut, finner eg den igjen langs veiskuldre og innover i naturen i hele Rogaland.

Problemet med fremmedarter

Problemet med fremmedarter, er ikke at de er fremmede, men at de utkonkurrerer lokale arter i høyt tempo, noen ganger er de giftige og de kan skape ugjennomtrengelig vegitasjon som kveler alle andre arter. Når de først har spredd seg, er de umulige å bli kvitt. Eneste vi kan gjøre er å begrense spredning av fremmedarter.

Kommunen har ikke midler/ kapasitet

Sandnes kommune oppgir at de ikke har penger til å bekjempe spredning av uønska arter. Eg håper derfor

Gyvel sprer seg langs veier og ute i naturen i hele Sandnes kommune, bildet er tatt i Breivik.

kommunen vil være behjelpelig med å gjennomføre kompetansehevende kurs eller seminar, for at vi som borgere, selv kan vite hvilke arter vi bør bekjempe og hvilken natur vi bør ta vedre vare på. Denne bloggen er mitt forsøk på å samle litt enklere kunnskap om temaet.

 

Gyvel er flott å se til med masse gule blomster, men vurderes til «svært høy risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Den har effektiv videre spredning med frø, både med vind- og kanskje fuglespredning og ved forflytning av jordmasser».

 

Krypmispel er definert som høyrisiko for spredning som fremmedart. 

Krypmispel

 

 

 

 

 

Myrtistel  er ikke definert som fremmedart, men greit å fjerne likevell.

 

 

 

 

 

 

Med turløypen på Lura som eksempel

Høstbilde av laupin

Hagelupin vokser til å bli så tett at den kveler annen vegetasjon og blir ufremkommelig.

Det er ikke så mange år siden den flotte blomsten dukket opp nord for Lura IL. Etter noen år har den utkonkurrert andre vekster.

 

Vårbilde av Laupin

 

 

 

 

 

Et godt eksempel på skade fremmedarter kan gjøre, er å finne på Lura, i skogen ved bakken opp til Nadaberget. Fra min barndom på 70-tallet, husker eg godt den kraftige lukten av blomstrende Ramsløk.

Trolig har noen ryddet i hagen, og kastet fra seg jord med biter av Skvallerkål. Resultatet er at skvalderkålen har utkonkurrert andre arter inkludert ramsløken, trolig for all fremtid.

 

 

 

 

 


Fremmedart lista
: Definisjonen av innførte planter er arter som har blitt forflyttet ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst. Plantearter som hører til under denne kategorien er plassert på det vi kaller Svartelista. Innførte planter utgjør en trussel mot det opprinnelige økosystemet generelt og de rødlistede artene spesielt».

Gyvel med sine frøkapsler.

Veileder for å unngå spredning av fremmede arter i norsk natur.

Facebook-gruppe for deling av kunnskap rundt Rødlista og fremmedartlista for Sandnes.

Fredete arter er truede dyr og planter som beskyttes for å ta vare på mangfoldet i naturen vår. Du har ikke lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn arter som er fredet.

I 2017 er Aarhus europæisk kulturhovedstad. Temaet er biodiversitet. Prosjektet heter «Rethink Urban Habitats«, og ønsket er å presentere forslag til hvordan skape biodiversitet i større byer.

Anbefalte apper:
– Har du smarttelefon, så kan du ta laste opp appen Artsorakel for å bruke til å finne ut hvilke arter du har med å gjøre.
WhatBird er en flott app for å ta opp lyd fra fugler, og lage oversikt over arter en kommer over.

Eg håper det er flere som ønsker å lære mer om artsmangfold, og vil derfor jobbe for å lage et seminar om temaet. Kan du hjelpe? Alle forslag og innspill mottas med takk. Send meg på post@favoritt.no

Artsdatabanken er ein nyttig nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, og her finner du:
– Norsk rødliste for naturtyper viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
– Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
– Fremmedartslista viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge.


Skisse for: Seminar om fremmed arter (og litt om rødlistede arter) i Rogaland.

Sted: Sandnes Kommune, møterom xx, Tidspunkt: Høsten 2022, kl.18.00

Foredragsholdere:
Navn xx, fra xx
Fagperson på: planter, mykologi, innsekter, amfibier, fuglearter, dyreriket, fiskearter,

Kanskje vi kan lage Vipps-konto som kan gå til utgifter ifbm kompetansehevende tiltak?

…………………

Noen link-tips:
Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold bl.a. ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger: https://www.sabima.no/
Nibio har følgende nettside for å søke opp hvem som eier tomten: https://gardskart.nibio.no/search

https://www.aftenposten.no/bolig/i/dO7g0J/135-planter-er-svartelistet-i-norge

Previous Article
Next Article