Fjernvarme fra søppelforbrenning i region Nord Jæren
Foranledning:
a) For noen år siden jobbet eg for å omgjøre ASKO-Bygget på Lura på 13,2 mål tomt og 8 mål industribygg til et stort idrettsbygg med tennis, helsestudio, klatrevegger, håndballbaner m.m. Her er link til et forslag eg fikk byggets eier til å lage: Arbeidstittel: Lura Arena
Tomten som befinner seg i indrefileten av Lura kunne også egne seg til svømmehall/ ishall. Mitt mål var i første omgang å bytte ut tungtrafikk til mer idrett for en sterkt voksende bydel.
Tilbakemelding fra Lyse Energi var at tomten ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme.
Daværende eier har i ettertid solgt bygget til AGERA EIENDOM AS v/ Ola Soppeland som eiendomsutvikler, og eg har lagt ideen på hylla.
b) Det er flere år siden eg begynte å undre meg over de store varmepumpene(Nærvarmeanlegg) som står plassert ut flere steder i regionen. Noen fortalte meg at det var Lyse Energi som hadde plassert dem ut, for å skape ekstra varme til store bygg i området. Da dukker det opp nye spørsmål:
Hvor mange slike varmepumper står utplassert?
Hvordan slår varmepumpene ut i økonomien og verdien av varmeenergi fra forbrenningsanlegget?
Hvor effektivt utnyttes energien fra forbrenningsanlegget?
Hvor går traseene/ tapes mye varme i rørene?
Hva er hensikten med det nye forbrenningsanlegget ved motorveien og hva brennes?
Lyse Energi eies av 14 kommuner i Sør-Rogaland, dvs. meg og deg som bor i kommunene. Hvem kan svare spørsmål vedrørende deres overordnede strategier?
IVAR IKS er et Interkommunalt Selskap som eies 12 kommuner, dvs av oss i fellesskap. Hvilke politikkere sitter i styre og stell, og sikrer at «byråkratiet» har ambisjoner for fremtiden?
c) Den siste påminningen om fjernvarme. Da min arbeidsgiver flyttet in i splitter nye lokaler på Forus for 2 år siden, så legger eg merke til to varmepumper som står og skaper varme til bygget.
Eg får da høre at det er lagt in for fjernvarme i bygget, men at det er billigere for byggets eier å bruke varmepumper…..?
Da dukker det opp flere spørsmål:
Hvor mange velger å benytte seg av fjernvarmen?
Er det økonomisk gunstig å bruke fjernvarme versus nærvarmeanlegg(varmepumpe, forbrenningssentraler for naturgass) både i investering og bruk?
………………………………………….
Torfinn Ingeborgrud valgte å trekke seg fra MDG, da han ikke ble valgt in på Fylkestinget i Rogaland. Det er beklagelig, da han har masse god kunnskap å bidra med. Her er en meningsveksling han har delt:
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/eE0Lra/nei-til-mer-fjernvarme-i-stavanger
Fra artikkelen:
Stavanger Bystyre har sagt ja til mer fjernvarme, og med det at flere kilometer med gater på Våland, i Kannik, på Vestre platå og i Bjergsted kan graves opp.
«Er fjernvarme med tilkoblingsplikt en dyrere og dårligere løsninger for innbyggerne?
a) Lyse og rådmannen skriver at avfallsenergi er klimanøytral. Dette stemmer ikke. Vi vet at cirka 50 prosent av karbonet i avfallet har fossilt opphav, og dette ender som CO₂ når avfallet brennes. Disse klimautslippene skal tilordnes fjernvarmen. Dette er en beregningsmåte som Norge har bundet seg til i og med at vi har sluttet oss til EUs fornybardirektiv.
b) Avfallsbasert fjernvarme binder oss til langvarige, store avfallsmengder og utslipp. Pengene bør heller brukes til tiltak som reduserer avfallsmengdene og utslippene.
c) Bystyret vedtok i 2018 et mål om at avfallsmengdene skal reduseres fra 425 til 300 kilo pr. person innen 2030. Og vi vet at de må mye mer ned for å nå målet om fossilfri kommune i 2040.
Framtidige avfallsmengder bør selvfølgelig vurderes før en begynner å grave opp gatene.
Historien forteller oss at vi bør være skeptisk til å gi Lyse fullmakter når det gjelder fjernvarme. Lyse har hatt som strategi å selge inn fjernvarme uten å koble nye områder sammen med hovedrøret. Selskapet har tjent på å la de midlertidige, gassbaserte løsningene stå så lenge som mulig. I 2020 kom fortsatt 26 prosent av energien i Lyses leverte fjernvarme fra fossil gass, som de kjøpte fra seg selv.
NVE skriver i sin veileder om midlertidige varmesentraler at de «kan i noen tilfelle være nødvendig», men «skal bare benyttes i en avgrenset periode på maksimalt 5 år».
Lyse har hatt slike løsninger i opptil 15 år.
Denne utbyggingsstrategien har i løpet av de siste 11 årene ført til at 118.000 tonn CO2 har blitt sendt opp i atmosfæren, og totalt unødvendig skadet klimaet. Vi vet at CO2 blir værende i atmosfæren i cirka 200 år, Lyses kreative påfunn skal betales av våre etterkommere.
Vi skal være glade for at ingen av de andre fjernvarme-leverandørene i Norge leverer fjernvarme basert på fossil energi.
Lyse har vedtatt at prisen på fjernvarme skal følge prisen på strøm. Hvis vi bruker gammeldagse panelovner, blir det altså like dyrt med fjernvarme som med strøm. Men hvis vi sammenligner med varmepumper, blir fjernvarme kanskje fire–fem ganger dyrere.
Det er også verdt å legge merke til at regjeringens nye strømstøtteordninger ikke gir penger til fjernvarmekunder.
Og hvordan vil det påvirke kommuneøkonomien?
Den nye utbyggingen av fjernvarme vil sannsynligvis koste flere hundre millioner. Dette er fellesskapets midler. Lyses investering betyr mindre overskudd og mindre utbytte til eierkommunene.
I tillegg vil oppgraving av kilometervis med gater bli en belastning for innbyggerne og næringslivet, noe som igjen vil påvirke skatteinntektene.
Vi må si nei.
I Stavanger har vi et mildt kystklima, og vi ser at det blir varmere. Dessuten blir husene som bygges stadig bedre, behovet for oppvarming går ned. Videre satsing på avfallsbasert fjernvarme vil binde Stavanger til en kurs med store avfallsmengder og store klimautslipp. En slik utbygging vil gjøre det vanskeligere å nå de vedtatte klimamålene, og det vil hindre satsing på klimamessig bedre løsninger».
………………………………………….
Fjernvarme versus nærvarme
Her er underlaget kommunen brukte for godkjenning om å grave opp store deler av byen. En del av hovedargumentasjonen er at det avlaster kraftnettet.
I forhold til dette burde det vært satt opp imot andre tiltak, installering av varmepumper gir på generell basis en reduksjon av strømforbruket med ¾ og en varmepumpeløsning kan også levere kjøling.
Dette er svært gode ENØK tiltak som reduserer det totale energiforbruket i bygg.
Fjernvarmen til Lyse har et relativt høyt CO₂ utslipp da de bruker mye naturgass (med små innblandede biogassmengder). Biogassen kunne også blitt brukt til andre formål.
Vi bør ta slike beslutninger med grunnlag i kostnad for tiltak og effekt for bruker. Her ligger det en tilknytningsplikt for fjernvarme og det er per nå ikke økonomisk lønnsomt for forbrukerne med prisregimet som er satt. Det er derimot ikke en bruksplikt, ref kommentar om min arbeidsplass.
Lyse Neo som tar investeringskostnaden, men burde ikke heller Lyse bruke pengene på å oppdatere kraftnettet som er svært kritisk? Her burde kommunene ta en mer aktiv rolle som eier av Lyse.
Vi bør satse på energiøkonomiserende tiltak som varmepumper, og statlige tilskudd til isolering av eldre hus. gjennom https://www.enova.no/
I 2020 kastet vi 439 kg pr innbygger(i følge IVAR), og dette tallet øker. Vi bør fokusere på å få forbruket ned, og øke graden av gjenbruk og gjenvinning. Dette blir vanskeligere å få til, om vi investerer hundrevis av millioner i avfallsbasert fjernvarme, som både dyrt for kundene og har stort energitap.
Forbrenningsanleggene på Forus bør i stedet bygges om til å produsere mer elektrisk energi, da det gir et mer fleksibelt system.
Dette er mine tanker pr i dag. Kom gjerne med innspill, som kan gi lærdom og utfylling av denne bloggen.
To be continued 😉