En idee for tiltak mot lakselus i havbruksnæringen?

Av og til må vi våge å tenke «utenfor boksen» for å komme på noe nytt. Kanskje dette er et bidrag i så måte. Denne ideen bygger på følgende premisser:

• Frittsvevende lakselus(naupli / copepodit statiene) svømmer mot lys.
• Frittsvevende lakselus befinner seg hovedsakelig i de øverste meterene i sjøen.
• Laks svømmer av og til (ca.1 gang i døgnet)opp til overflaten for å snappe luft.
• Varmt vann stiger opp og legger seg over kaldt vann.
• Lakselus paralyseres ved 30 grader celsius vann over tid, og dør etter 90 sekunder med 30 grader(Kanskje også kortere tid og lavere temperatur).
• Paralysert og død lakselus synker sakte i vann.
• Laks tåler 30 graders vann i tilstrekkelig tid til å svimeslå eller også drepe lakselus.

Her kan du se mine enkle tegninger av Lakselus-lus fellene. Hvis du ikke forstår tegningene, så er du velkommen til å sende meg en epost: Post@favoritt.no, så kan eg forsøke å forklare.

Tegning a/ idee 1, dreping av naupli / copepodit statiene, sett fra siden:

• En lyslampe(evt. IR-lys) tiltrekker seg frittsvømmende lakselus.
• Vannet varmes av lampen, og stiger opp i «lampeskjermen».
• Lakselus blir sugd in i «lampeskjermen/ silen».
• Temperatur * tid dreper lakselusen.

Vedr. Ide 1: Eg håper utprøvingsfase av Ide 1 vil påvise at lakselus dør lavere temperatur eller kortere tid en tidligere undersøkelser som sier 30 grader i 90 sekunder. Tid/ temperatur kan justeres ved effekt i lampen eller traktens diameter.

Eg har ikke regnet på energibehovet, men avhengig av størrelse kapasitet tipper eg den trenger energi tilsvarende en panelovn på full effekt.

Om lakselusen drepes, er det ikke nødvendig å samle den opp eller sile vannet. Vannet vil da gå rett igjennom «lampeskjermen» og ut på oversiden.

Ideen vil nok ikke fungere så bra i normale oppdrettsanlegg, hvor store vannmasser siger gjennom anlegget. Eg ser for meg at Ide 1 brukes på lokaliteter hvor det er lite vannutskiftning og på nye typer lukkede og halvlukkede anlegg hvor lakselus er påvist. Om lampen bare dreper noen få prosent av lakselusen i de første stadiene, så kan det likevell lønne seg sett i kostnad mot effekt. Mange oppdrettsanlegg bruker allerede lys i anlegget for å forlenge dagene / vekstperioden.

Tegning b/ idee 2, sett fra siden:

• Et flytende basseng holder på vann med ca.30 graders varme.
• Eneste måten å snappe luft, er å følge en nettvegg opp, og gjennom en rørtrakt til overflaten som er i et basseng.
• Bassenget flyter på overflaten i merden, med vann som holder 30 grader celsius.
• Bassenget har lede-trakt som leder laksen innover i spiral.
• Før laksen kommer til senter av bassenget, passerer den en rist hvor svimeslått lakselus faller av og synker nedi og dør. Kan hjelpes med luftbobler eller vann-dyse.
• I Senter av bassenget er en trakt som leder laksen ned i et rør.
• I røret kan laksen svømme nedover i sjøen, til vanndybde hvor lakselusen ikke befinner seg, i mærdposen.

Tegning c/ idee 2, sett ovenfra:
Ved montering i merden, vil en først dra opp notveggen(merdposen).
Så sys på et «nettskjørt» som er festet til «bassenget»(Rundt røret som bringer fisken nedover).
Bassenget plasseres i merden, og notposen senkes ned til «nettskjørtet» står stramt opp til bassenget.
Strømmen kobles til IR-Varmelamper,….. og vips …. laksen kan avluse seg selv 😉
Vedr. Ide 2: Eg ser for meg at det varme vannet vil holde seg i øverste del av «badekaret” og i in/ ut-rørene som peker nedover.

Ubesvarte spørsmål:
a) Hvilken energimengde kreves?
b) Vil laks med lakselus gå mot overflaten? Hvor ofte vil den går opp til overflaten?
c) Vil laks passere en kile som forhindrer den å gå tilbake?
d) Vil laks som har passert kilen, fortsette turen opp i det 30 grader varme vannet, og uten å få panikk?
e) Hvor mye stress vil 30 graders vann påføre laksen?
f) Vil svimeslått lakselus falle av, evt. med mekanisk hjelp(luftbobler eller vannstråle)?
g) Vil svimeslått lakselus synke tilstrekkelig fort til at de fanges i karet, og ikke følger laksen ned i dypet for å overleve eller spre egg?

Tilbakemelding fra Kjell Arne Hoff ved Håmsø Patentbyrå var som følgende:
“Det er fullt mulig å søke patent på dette. Et patent sier at oppfinnelsen er ny og såkalt oppfinnerisk. Et patent er ingen garanti for at oppfinnelsen vil fungere godt i praksis.
Jeg synes at du har tenkt kreativt rundt mulige løsninger. Jeg er imidlertid, som du forstår, noe skeptisk til hvordan dette vil fungere i praksis. Men min skepsis kan gjøres til skamme, og det kan være sider ved disse ideene som jeg ikke har tenkt på”.

I og med at eg nå har delt ideen, så er det ikke lenger mulig å patentere. Men kanskje noen andre kommer på sporet av en enda bedre ide?

PS! Når eg får ledig tid, vil eg dele flere ideer på denne bloggen 😉